Artsbestemmelse av Norges microfisker

Takk til UWPhoto ved Rudolf Svensen og Erling Svensen for bruk av bilder.

Artsbestemming av alle fiskeartene som inngår i Norgesmesterskapet i Microfiske ©.
Bergkutling - Bergnebb - Brungylt - Dobbeltsuger - Dvergulke - Flekket fløyfisk - Glasskutling - Glasstunge - Gressgylt - Grønngylt - Hornkvabbe - Hårvar - Krumsnutet havnål - Krokulke - Krystallkutling - Kystringbuk - Langhalet langebarn - Leirkutling - Liten fløyfisk - Liten havnål - Liten kantnål - Mudderkutling - Paddeulke - Panserulke - Piggkutling - Piggulke - Rødflekket kutling - Sandkutling - Småvar - Spisshalet kutling - Stor havnål - Stor kantnål - Strømsild - Svartkutling - Sypike - Sørlig ålebrosme - Tangkutling - Tangkvabbe - Tangsnelle - Tangsprell - Tangstikling - Tiskjegg - Tornulke - Trepigget stingsild - Tungevar - Tverrhalet langebarn - Ulke - Ulkekutling - Vanlig fløyfisk - Vanlig ringbuk - Vanlig ålebrosme - Ålekvabbe
Stingsildfamilien (Gasterosteidae)
Trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus	Kjennetegnes på sine 3 (2-5) store pigger foran ryggfinnen. Kroppen mangler skjell, men har inntil flere "store" benplater. Ofte sterke metaliske farger i grønt, gult og rødt. Ryggfinne 1: 2-5 stråler Ryggfinne 2: 8-14 stråler Gattfinne: 7-12 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Tangstikling Spinachia spinachia	Langstrakt kropp med 14-16 korte pigger foran ryggfinnen. Hale og finner er store, noe som skiller den fra de andre stingsildartene. Fargene varierer fra brun til grønn. Ryggfinne: 20-23 stråler Gattfinne: 7-8 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Ålekvabbefamilien (Zoarcidae)
Ålekvabbe Zoarces viviparus	Ålekvabben har en ålelignende kropp som er lett sammentrykt fra siden. Den har tydelige og store lepper. Ryggfinnen går i ett med hale- og gattfinne og har et tydelig hakk nær bakkanten nede ved halepartet. Ryggfinne: 72-85 bløtstråler + 5-17 piggstråler + 16-27 bløtstråler Gattfinne: 80-95 stråler Brystfinne: 16-21 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen. * Denne inngår også i saltvannskonkurransene

Sørlig ålebrosme Lycenchelus sarsii	Hos Sørlig ålebrosme er kroppen tilnærmet åleaktig. Sidelinjen er veldig utydelig og går langs buksiden. På underkjeven har den 7 tydelige, store slimgroper. Den sikreste måten å skille Sørlig ålebrosme fra Vanlig ålebrosme er å telle antall stråler i ryggfinnen. Ryggfinne: 120-123 stråler Gattfinne: 117-118 stråler Brystfinne: 15-17 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken med utslått ryggfinne. Bilde skal være så bra at det er mulig å telle strålene i ryggfinnen.. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Vanlig ålebrosme Lycodes vahlii	Vanlig ålebrosme kjennes ofte igjen på sine 1-3 mørke flekker fremst i ryggfinnen. Den sikreste måten å skille Vanlig ålebrosme fra Sørlig ålebrosme er å telle antall stråler i ryggfinnen eller gattfinnen.. Ryggfinne: 95-107 stråler Gattfinne: 84-92 stråler Brystfinne: 17-20 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken med utslått ryggfinne. Bilde skal være så bra at det er mulig å telle strålene i ryggfinnen.. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Nålefiskfamilien (Syngnathidae)
Tangsnelle Syngnathus typhle	Man skiller Tangsnelle, stor- og liten kantnål fra de andre Nålefiskene ved at kroppen har et kantet tverrsnitt, mens det er rundt på de tre havnålartene. Tangsnella har et snuteparti som er tydelig sammentrykt fra siden og lengre enn halve hodelengden. Kroppen er også mer oval enn hos de andre Kantnålene. Ryggfinne: 7-10 stråler Gattfinne: 19-24 stråler Brystfinne: 19-25 stråler	Krav til foto av hele fisken, samt nærbilde av hode i profil og ovenfra. Totalt skal det da følge 3 bilder med innmeldingen.

Stor kantnål Syngnathus acus	Man skiller Tangsnelle, stor- og liten kantnål fra de andre Nålefiskene ved at kroppen har et kantet tverrsnitt, mens det er rundt på de tre havnålartene. Kroppsringene hos Stor kantnål har et firkantet snitt ved halefinnen. Snuten har rundt tverrsnitt og er lengre enn halve hodelengden. Hodepartiet er konvekst med en kjøl. Rygg-, bryst- og halefinnen er velutviklet, gattfinnen er liten og bukfinner mangler. Ryggfinne: 35-45 stråler Gattfinne: 3-4 stråler Brystfinne: 11-14 stråler	Krav til foto av hele fisken, samt nærbilde av hode i profil og ovenfra. Totalt skal det da følge 3 bilder med innmeldingen.

Liten kantnål Syngnathus rostellatus	Man skiller Tangsnelle, stor- og liten kantnål fra de andre Nålefiskene ved at kroppen har et kantet tverrsnitt, mens det er rundt på de tre havnålartene. Liten kantnål er veldig lik Stor kantnål, men hos Liten kantnål er hodet glatt uten søkk. Snuten er kort, mindre enn halvparten av hodelengden og normalt litt oppoverbøyd. Ryggfinne: 33-45 stråler Gattfinne: 2-3 stråler Brystfinne: 10-13 stråler	Krav til foto av hele fisken, samt nærbilde av hode i profil og ovenfra. Totalt skal det da følge 3 bilder med innmeldingen.

Stor havnål Entelurus aequoreus	Man skiller de tre Havnålartene fra de andre Nålefiskene ved at kroppen har et rundt tverrsnitt, mens det er kantet hos Tangsnelle, stor- og liten kantnål. Havnålene mangler bryst-, buk- og gattfinne. Stor havnål har i motsetning til de andre to havnålene litt igjen av halefinnen. Man skiller lettest Havnålene ved å telle antall stråler i ryggfinnen. Gattet befinner seg under bakkroppen. Ryggfinne: 37-47 stråler	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, et bilde som tydelig viser gattets plassering. samt nærbilde av hode i profil og ovenfra. Totalt skal det da følge 4 bilder med innmeldingen.

Liten havnål Nerophis ophidion	Man skiller de tre Havnålartene fra de andre Nålefiskene ved at kroppen har et rundt tverrsnitt, mens det er kantet hos Tangsnelle, stor- og liten kantnål. Havnålene mangler bryst-, buk- og gattfinne. Snuten utgør ca halvparten av hodelengden. Man skiller lettest Havnålene ved å telle antall stråler i ryggfinnen. Gattet sitter undr fremre del av ryggfinnen. Ryggfinne: 33-34 stråler	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, et bilde som tydelig viser gattets plassering. samt nærbilde av hode i profil og ovenfra. Totalt skal det da følge 4 bilder med innmeldingen.

Krumsnutet havnål Nerophis lumbriciformis	Man skiller de tre Havnålartene fra de andre Nålefiskene ved at kroppen har et rundt tverrsnitt, mens det er kantet hos Tangsnelle, stor- og liten kantnål. Havnålene mangler bryst-, buk- og gattfinne. Krumsnutet havnål har en kort snute som er tydelig oppbøyd ytterst. Snutepartiet utgjør ca 1/3 del av hodelengden. Mellom hode og gattet er det bare 17-19 benringer mens de andre havnålene har over 25. Man skiller lettest Havnålene ved å telle antall stråler i ryggfinnen. Gattet sitter undr fremre del av ryggfinnen. Ryggfinne: 24-28 stråler	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, et bilde som tydelig viser gattets plassering. samt nærbilde av hode i profil og ovenfra. Totalt skal det da følge 4 bilder med innmeldingen.

Ulkefamilien (Cottidae)
Tornulke Icelus bicornis	Tornulka kjennes igjen med sine to rader av torner langs kroppens midtlinje, og en rad med torner langs basis av ryggfinnen. På forgjellelokket sitter det fire pigger, hvor den øverste er oppoverbøyd. Gjellelokket mangler pigger, men den har et par pigger foran øynene. Ryggfinne 1: 7-10 stråler Ryggfinne 2: 19-24 stråler Gattfinne: 19-25 stråler Slimporer (på sidelinjen): 42-48	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil som klart viser forgjellelokets pigger. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.
Ulke
Dvergulke Taurulus bubalis	Dvergulka skiller seg lett ut fra de andre ulkene (med untak av Piggulke) ved at den har tre korte og en meget lang pigg på forgjellelokket. Dvergulka har også en liten hudlapp i øvre munnvik. I sidelinjen er det små men tydelig torner, mens resten av kroppen er glatt. Ryggfinne 1: 7-10 stråler Ryggfinne 2: 10-14 stråler Gattfinne: 8-10 stråler Slimporer (på sidelinjen): 29-30	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil som klart viser forgjellelokets pigger. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen. * Denne inngår også i saltvannskonkurransene

Piggulke Taurulus lilljeborgi	I likhet med Dvergulka så har Piggulka også en lang og tre korte pigger på forgjellelokket. Piggulka har også pigger langs sidelinjen. Ryggen er ru av torner, som på forkroppen over sidelinjen danner en rekke av litt større pigger. Piggulka har en piggstråle og to bløtstråler i bukfinnen, mens Dvergulka har tre bløtstråler. Ryggfinne 1: 8 stråler Ryggfinne 2: 11-12 stråler Gattfinne: 8-9 stråler Slimporer (på sidelinjen): 32	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil som klart viser forgjellelokets pigger. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.

Glattulke	Info kommer	Info kommer
Krokulke Artediellus atlanticus	Krokulka skiller seg fra sine slektninger ved at den kun har to pigger på forgjellelokket, hvor den øverste er krokformet. Videre så har hele kroppen inkludert finnene en rekke av mørke bånd. Huden er glatt uten pigger og knuter. Kjennes enkelt på det lave antall slimporer langs sidelinjen. Ryggfinne 1: 6-9 stråler Ryggfinne 2: 12-15 stråler Gattfinne: 10-12 stråler Slimporer (på sidelinjen): 18-22	Krav til foto av hele fisken med utslått rygg- og halefinne, samt nærbilde av hode i profil. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.

Silfamilien
Småsil Ammodytes tobianus	Silene er veldig vanskelig å skille fra hverandre, så i microonkurransen er det en mulighet for at arten slås sammen til en. Dette er ikke avklart enda.	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.

Storsil Hyperoplus lanceolatus	Silene er veldig vanskelig å skille fra hverandre, så i microonkurransen er det en mulighet for at arten slås sammen til en. Dette er ikke avklart enda.	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.

Glattsil Gymnammodytes semisquamatus	Silene er veldig vanskelig å skille fra hverandre, så i microonkurransen er det en mulighet for at arten slås sammen til en. Dette er ikke avklart enda.	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.

Havsil Ammodytes marinus	Silene er veldig vanskelig å skille fra hverandre, så i microonkurransen er det en mulighet for at arten slås sammen til en. Dette er ikke avklart enda.	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.


Paddeulkefamilien (Cottunculidae)
Paddeulke Cottunculus microps	Paddeulke skiller seg ut fra de andre ulkeartene ved at den har kun en sammenhengende ryggfinne. Paddeulka har også en mengde med torner i det løse skinnet og når men stryker med hendene over fisken kjennes den ru. På hodet har den flere benknuter og de to på issen er ekstra store. Snuten og forgjellelokket mangler pigger. Ryggfinne: 19-23 stråler Gattfinne: 10-11 stråler Brystfinne: 17-19	Krav til foto av hele fisken med utslått ryggfinne, samt nærbilde av hode i profil. Totalt skal det da følge 2 bilder med innmeldingen.

Panserulkefamilien (Agonidae)
Panserulke Agonus cataphractus	Arten er meget lik Tiskjegg. Ryggfinnene tett sammen. Pigger på issen (fremre hodedel) og bak øynene mangler. Mange skjeggtråder også på gjellemembranen. Ryggfinne 1: 4-6 stråler Ryggfinne 2: 5-8 stråler Gattfinne: 5-7 stråler Brystfinne: 15-18	Krav til foto av hele fisken, ryggfinnene, hode med øyne rett forfra og fra siden, samt snuten med skjeggtråder. Totalt skal det da følge 5 bilder med innmeldingen.

Tiskjegg Leptagonus decagonus	Arten er meget lik Panserulke. Ryggfinnene tydelig adskilt. Tydelig pigger på issen (fremre hodel) og bak øynene. Snutens forkant uten skjeggtråder. Ryggfinne 1: 5-8 stråler Ryggfinne 2: 5-8 stråler Gattfinne: 6-8 stråler Brystfinne: 13-16	Krav til foto av hele fisken, ryggfinnene, hode med øyne rett forfra og fra siden, samt snuten med skjeggtråder. Totalt skal det da følge minimum 4 bilder med innmeldingen.

Rognkjeks- og ringbukfamilien (Cyclopteridae)
Vanlig ringbuk Liparis liparis	Vanlig ringbuk og Kystringbuk er utrolig vanskelig å skille fra hverandre. Hos Vanlig ringbuk går ryggfinnen over i halefinnen og den har mer enn 33 stråler i ryggfinnen. Ryggfinne: 35-43 stråler Gattfinne: 29-37 stråler Brystfinne: 31-40	Krav til nærbilde av hele fisken, samt eget bilde som viser overgangen mellom rygg- og halefinne. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Kystringbuk Liparis montagui	Kystringbuk og Vanlig ringbuk er utrolig vanskelig å skille fra hverandre. Hos Kystringbuk går ryggfinnen ned til basis av halefinnen og den har mindre enn 33 stråler i ryggfinnen. Ryggfinne: 26-32 stråler Gattfinne: 22-25 stråler Brystfinne: 27-30	Krav til nærbilde av hele fisken, samt eget bilde som viser overgangen mellom rygg- og halefinne. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Leppefiskfamilien (Labridae)
Grønngylt Symphodus melops	Kan forveksles med Gresgylt. Fargerik fisk i blått, brunt og grønt, med hovedvekt på grønt. Halvmåneformet svart flekk bak øye og en midre tydelig mørk flekk på haleroten rett ved sidelinjen. Forgjellelokket er sagtannet i kanten. Ryggfinne: 23-28 stråler Gattfinne: 11-13 stråler Sidelinjeskjell: 32-36	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Gressgylt Centrolabrus exoletus	Kan forveksles med Grønngylt Fargerik fisk i blått, brunt og grønt, med hovedvekt på blått. Gresgylta mangler den halvmåneformede flekken bak øye. Sidelinja er kraftig oppbøyd under bakre del av ryggfinnen. Ryggfinne: 23-27 stråler Gattfinne: 11-14 stråler Sidelinjeskjell: 33-37	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Bergnebb Ctenolabrus rupestris	Kan forveksles med Brungylt. Farge brun til brunrød og grønn. Mørk flekk mellom 1. og 5. piggstråle i ryggfinnen og stor, svart flekk øverst på haleroten. Ryggfinne: 24-28 stråler Gattfinne: 10-12 stråler Sidelinjeskjell: 36-38	Krav til nærbilde av hele fisken som klart viser ryggfinnen. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.


Tangkvabbefamilien (Blennidae)
Tangkvabbe Blennius pholis	Tangkvabben kjennes fra andre tangkvabber på at den ikke har grenete hudfliker og at den lange ryggfinnen har et lite søkk mellom pigg- og bløtstrålene. Munnen har skarpe tenner. Bukfinnene er reduserte med kun to finnestråler. Huden er uten skjell. Ryggfinne 1: 29-33 stråler Gattfinne: 19-21 stråler Bukfinne: 2	Krav til nærbilde av hele fisken med utslått ryggfinne. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Tangsprellfamilien (Pholididae)
Tangsprell Pholis gunnellus	Tangsprellen har en lang flattrykt ålelignende kropp. Fisken er lett gjennkjennelig på de 9-13 svarte flekkene langs ryggen. Flekkene er omkranset av en hvit ring. Ryggfinne 1: 75-82 stråler Gattfinne: 41-47 stråler Brystfinne: 10-12	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Hornkvabbefamilien (Stichaeidae)
Hornkvabbe Chirolophis ascanii	Hornkvabba skiller seg markant fra andre fisk ved at den har buskete hudfliker over øynene. Hannen skiller seg fra hunnen ved at den har en lignende hudflik på første ryggfinnestråle. Ryggfinne: 50-54 stråler Gattfinne: 36-41 stråler Brystfinne: 13-15	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Langhalet langebarn Lumpenus lumpraetaeformis	Alle de norske langebarna har en langstråkt ålelignende kroppsfasong. Langhalet langebarn skiller seg ut fra Tverrhalet langebarn ved at halen ender i en tilspisset form. Langhalet langebarn skiller seg også fra Tverrhalet langebarn ved at den har betydelig flere finnestråler i rygg- og gattfinne. Ryggfinne: 68-76 stråler Gattfinne: 48-54 stråler Brystfinne: 14-15	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser hele halen. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Tverrhalet langebarn Leptoclinus maculatus	Alle de norske langebarna har en langstråkt ålelignende kroppsfasong. Langhalet langebarn skiller seg ut fra Tverrhalet langebarn ved at halen ender i en avrundet form, nesten tvert avskåret. Tverrhalet langebarn skiller seg også fra Langhalet langebarn ved at den har betydelig færre finnestråler i rygg- og gattfinne. Ryggfinne: 57-61 stråler Gattfinne: 35-39 stråler Brystfinne: 14-15	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser hele halen. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Kutlingfamilien (Gobiidae)
Ulkekutling Lebetus scorpioides	Ulkekutling skiller seg fra de andre kutlingene ved at de sammenvokste bukfinnene ikke danner trakt. Ulkekutling er også uten skjell i nakkegropen og på hode. Han og hunnfisk av Ulkekutling er meget forskjellig og likner ikke på hverandre Ryggfinne 1: 4 stråler Ryggfinne 2: 9-11 stråler Gattfinne: 7-9 stråler Sidelinjeskjell: 26-29	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser bukfinnenen, samt bilde som viser hode og nakkepartiet. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Krystallkutling Crystallogobius linearis	Helt gjennomsiktig, bortsett fra øynene og noen få mørke prikker på underkjeven og i kant av finnene. Sikreste skilletegn fra Glasskutling er å telle antall stråler i 1. ryggfinne. Det er stor forskjell på hode og bukfinnen hos hunner og hanner. Hos hunnen mangler bukfinnen totalt eller delvis og hode og tenner er også mindre. Når fisken dør forsvinner en del av gjennomsiktigheten. Ryggfinne 1: 2 stråler Ryggfinne 2: 19-21 stråler Gattfinne: 21-22 stråler Sidelinjeskjell: 0	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser fremre ryggfinne utslått, samt bilde som viser hode. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Glasskutling Aphya minuta	Glasskutlingen har i likhet med krystallkutling en mer eller mindre gjennomsiktig kropp. Glasskutlingen har store sidelinjeskjell, disse mangler hos Krystallkutling. Sikreste skilletegn fra Krystallkutlig er å telle antall stråler i 1. ryggfinne. Også hos glasskulingen er det stor forskjell på hode og finner hos hann- og hunnfisk. Når fisken dør forsvinner en del av gjennomsiktigheten. Ryggfinne 1: 5 stråler Ryggfinne 2: 12-14 stråler Gattfinne: 13-15 stråler Sidelinjeskjell: 24-26	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser fremre ryggfinne utslått, samt bilde som viser hode. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Bergkutling Pomatoschistus pictus	Bergkutling ligner mye på på både Leirkutling og Sandkutling, men i motsetning til disse har Bergkutling tydelig svarte flekker i en (to) rekker på ryggfinnen. Disse sitter tett samlet og nærmest ut som et bånd, mens de hos Leirkutling sitter tydelig adskilt. I forkant av gattfinnen, ved sidelinjen, finnes også et par marke flekker som mangler hos de andre artene. De små skjellene skiller Bergkutling fra Sandkutling. Ryggfinne 1: 6 stråler Ryggfinne 2: 9-10 stråler Gattfinne: 9-10 stråler Sidelinjeskjell: 35-41	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, samt bilde som viser utslått brystfinne. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Leirkutling Pomatoschistus microps	Leirkutling ligner mye på Bergkutling og Sandkutling, men har i motsetning til disse et et merkt skrått felt innerst ved brystfinnen. På ryggfinnen har Leirkutlingen noen små, utydelige rødbrune flekker. De små skjellene skiller Leirkutling fra Sandkutling. Ryggfinne 1: 5-8 stråler Ryggfinne 2: 9-11 stråler Gattfinne: 9-11 stråler Sidelinjeskjell: 35-45	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, samt bilde som viser utslått brystfinne. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Sandkutling Pomatoschistus minutus	Sandkutling ligner mye på Mudderkutling, Bergkutling og Leirkutling, men mangler Leirkutlingens mørke bånd innerst på brystfinnen. Den har heller ikke Bergkutlingens mørke flekker på ryggfinnene og mangler også de mørke flekkene ved sidelinjen i forkant av gattfinnene. Skjellene er mye større enn både Bergkutlingens og Leirkutlingens. Sandkutling skiller seg fra Mudderkutling ved at den har skjell i nakkegropen og på strupen. Ryggfinne 1: 6-7 stråler Ryggfinne 2: 9-13 stråler Gattfinne: 9-13 stråler Sidelinjeskjell: 60-75	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, samt bilde som viser utslått brystfinne. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Mudderkutling Pomatoschistus norvegicus	Mudderkutlingen er meget lik en Sandkutling, men skilles fra denne ved at den mangler skjell i nakkegropen og på strupen. Hannen hos Mudderkutling skiller seg fra hunnen ved at den har 5-6 veldig smale, mørke tverrstriper på kroppen. Ryggfinne 1: 6 stråler Ryggfinne 2: 10-11 stråler Gattfinne: 10-11 stråler Sidelinjeskjell: 55-60	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, bilde som viser utslått brystfinne, samt bilde som viser den skjelløse nakkegropen. Totalt skal det da følge minimum 4 bilder med innmeldingen.

Svartkutling Gobius niger	Kraftig halefinne og tettsittende ryggfinner kjennetegner Svartkutling. Fargen varierer fra lys brun til blåsvart og svart. Svartkutlingen skiller seg ut fra de andre kutlingene ved at 4. stråle i 1. ryggfinne er lengst. Ryggfinne 1: 5-6 stråler Ryggfinne 2: 12-14 stråler Gattfinne: 11-13 stråler Sidelinjeskjell: 35-42	Krav til nærbilde av hele fisken med utslåtte ryggfinner. Totalt skal det da følge minimum 1 bilde med innmeldingen.

Rødflekket kutling Thorogobius ephippiatus	Fargene og tegningene på Rødflekket kutling skiller den fra de andre kutlingene. Fisken har en lysebrun farge med mursteinsrøde flekker på hele kroppen. Hvis fisken dør vil flekkene bli røde. Rødflekket kutling har en mørk flekk bak 1. ryggfinne. Ryggfinne 1: ? stråler Ryggfinne 2: ? stråler Gattfinne: ? stråler Sidelinjeskjell: ?	Krav til nærbilde av hele fisken med utslåtte ryggfinner. Totalt skal det da følge minimum 1 bilde med innmeldingen.

Tangkutling Gobiusculus flavescens	Dette er den eneste kutlingarten som har 7 stråler i 1. ryggfinne (untaksvis 6 eller 8). I tilleg så har Tangkulingen en svart flekk, oftes omgitt av en gul ring, på haleroten. Hannen har også en lignende flekk under første ryggfinne. Ryggfinne 1: 6-8 stråler Ryggfinne 2: 10-12 stråler Gattfinne: 11-12 stråler Sidelinjeskjell: 35-40	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, samt bilde som tydelig viser halerotens mørke flekk.. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Piggkutling Buenia jeffreysi	Hos Piggkutling er 2. stråle i første ryggfinne er lengre enn de andre strålene, dette skiller Piggkutlingen fra de andre kutlingene. Piggkutlingen har også større skjell enn alle de andre kutlingartene (untatt Spisshalet kutling). Ryggfinne 1: 6 stråler Ryggfinne 2: 9-10 stråler Gattfinne: 9-10 stråler Sidelinjeskjell: 25-30	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, samt bilde som viser utslått brystfinne. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Spisshalet kutling Lesuerigobius friesii	Spisshalet kutling skiller seg fra de andre kutlingene ved at halefinnen ender i en spiss. Også fiskens store skjell gjør den lett å skille fra de andre kutlingene (unntatt Piggkutling). Fisken har ofte lyse farger som går fra hvitt grunnfarge til lysebrune flekker. På ryggfinnene har Spisshalet kutling noen mørke flekker. Ryggfinne 1: 6 stråler Ryggfinne 2: 14-17 stråler Gattfinne: 14-19 stråler Sidelinjeskjell: 24-29	Krav til nærbilde av hele fisken, bilde som viser begge ryggfinnene utslått, samt bilde som viser utslått halefinne. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Dobbeltsugerfamilien (Gobiesocidae)
Dobbeltsuger Diplecogaster bimaculata	Fargen er oftest lyserød eller orange med gule, blå eller brune flekker. Hannen skiller seg fra hunnen med et par purpurrøde flekker med gul ring ved nakkepartiet og bak brystfinnen. Dobbeltsuger mangler svømmeblære og sidelinjen er begrenset til hode. Ryggfinne: 5-7 stråler Gattfinne: 3-6 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken. Totalt skal det da følge minimum 1 bilder med innmeldingen.

Fløyfiskfamilien (Callionymidae)
Vanlig fløyfisk Callionymus lyra	Vanlig fløyfisk har en firespisset pigg på gjellelokket. Langs kroppen har den to blå bånd, samt blå tegninger på hode. Ryggfinnen har bånd i blått, gult og fiolett. Hunnfisken mangler de blå tegningene, men har brune flekker på sidene og ryggen. Ryggfinne 1: 4 stråler Ryggfinne 2: 9 stråler Gattfinne: 9 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser ryggen og ryggfinne oppslått. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen. * Denne inngår også i saltvannskonkurransene

Flekket fløyfisk Callionymus maculatus	Kan forveksles med Liten fløyfisk. Halen hos Flekket fløyfisk har et rundt tverrsnitt. Snuten er omtrent like lang som øyets diameter. På gjellokket sitter det en firespisset pigg i motsetning til Liten fløyfisk som har en trespisset pigg. Ryggfinnen har fire horisontale rekker med runde, svarte flekker. Ryggfinne 1: 4 stråler Ryggfinne 2: 9-10 stråler Gattfinne: 9 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser ryggen og ryggfinne oppslått. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Liten fløyfisk Callionymus reticulata	Kan forveksles med Flekket fløyfisk. På gjellokket har Liten fløyfisk kun en trespisset pigg, mens de to andre artene har firespisset pigg. Liten fløyfisk har blålige flekker på ryggen, dette mangler hos flekket fløyfisk. Ryggfinne 1: 4 stråler Ryggfinne 2: 10 stråler Gattfinne: 9 stråler	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser ryggen og ryggfinne oppslått. Bilde av piggen på gjellelokket skal også foreligge. Totalt skal det da følge minimum 3 bilder med innmeldingen.

Varfamilien (Bothidae)
Hårvar Zeugopterus punctatus	Skjellene på oversiden hos Hårvar har små hårlignende børste. Undersiden er glatt. Ryggfinnen begynner helt framme på snuten. Rygg og gattfinne fortsetter helt til halen. Buk og gattfinne er sammenhengende. Utrolig små skjell skiller arten fra de andre varene. Ryggfinne: 88-102 stråler Gattfinne: 67-76 stråler Sidelinjeskjell: ca 200	Krav til nærbilde av hele fisken som viser antall skjell langs sidelinjen, samt bilde som viser hode. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Småvar Phrynorhombus norvegicus	Småvar har en lengre og smalere halefinne og halerot enn de andre varene. Ryggfinnen når fra forkant av øye og helt ned til haleroten. Bukfinnene sitter tydelig adskilt fra gattfinnen. Skjellene er ru både på over- og undersiden. Kroppen er delvis gjennomsiktig. Ryggfinne: 76-84 stråler Gattfinne: 58-68 stråler Sidelinjeskjell: 46-52	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser hale og haleroten. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Tungevar Arnoglossus laterna	Øynene sitter tett sammen. De første frie strålene i ryggfinnen er ikke forlenget. Kroppen er delvis gjennomsiktig. Skjellene på oversiden er ru og løse. Ryggfinne: 87-93 stråler Gattfinne: 65-74 stråler Sidelinjeskjell: 51-56	Krav til nærbilde av hele fisken, samt bilde som viser ryggfinnen. Totalt skal det da følge minimum 2 bilder med innmeldingen.

Det er strengt forbudt å kopiere eller på annen måte bruke bilder eller tekst fra denne siden.
© AvKroken Fiske 2005-2008
© www.UWPhoto.no Rudolf Svensen
© www.UWPhoto.no Erling Svensen